Elvespeilet

Speilbilder i elva. Mange fotomuligheter. Fugler i elva. Også mange muligheter. Og for ikke å snakke om kombinasjonen.

Lek med photoshop

Jeg er fascinert av mulighetene i photoshop, og blir litt preget av akkuret det. Meningen i bildet blir underordnet. Men jeg tenker at det er en mulighet til å lære mediet. Så vil en mer moden bruk komme etterhvert. Her er det noen produkter av lek:

Men det ville være koketteri å sette de tre neste bildene i samme lekeklasse. Her har jeg laget bilder til å illustrere boka jeg laget til barnebarna (gitt ut i 12 eks på Blurb) og ambisjonene var å få til et rent uttrykk ved å male opp igjen bildene etter at de er gjort til svarthvite strektegninger. Noen av disse synes jeg har blitt bra. 

Fuglebrettet

Det er ikke et fuglebrett siden det tydeligvis er en rund hjulformet glassdings. Designfuglemater i julepresang. I starten var fuglene skeptiske, og holdt seg til det gamle brettet, men etterhvert har de oppdaget det nye tilbudet, og da blir det kø. Jeg la ut et bilde på TAs blinkskuddsider og skrev at spurvene sto i kø. Da blei jeg korrigert og vet nå at det er pilfinker på bildene. Lettest kjennelig på svart flekk på kinnet .

Synes også det er morsomt å leke med Photoshop, men resultatene kan være så ymse. Noen ganger synes jeg at resultatene har noe ved seg. Dagen etterpå kan de se helt tåpelige ut. 

Storindustrien

Hvis vi følger elveløpet sørvestover mot  Frierfjorden, komme vi til Frednesbrua, og går vi midt ut på den, har  vi  god utsikt over  Herøya, det nærmeste du kommer Ruhr i Norge. Her bygget Norsk Hydro sin kalksalpeterfabrikk da teknologien var god nok til å frakte strøm i stedet for ferdig produkter fra Rjukan og Notodden, og de kunne laste rett på båt. På det meste jobba det det rundt 6000 mennesker på fabrikkene til Hydro. Nå er det under 50 igjen. Gjødselproduksjonen går fortsatt, men i det utskilte selskapet Yara. Og området er næringspark der det jobbes med både det ene og det andre. Og det er en utstillingsplass for industribyggenes arkitektur fra 30-åra til i dag.

Industrien langs elva

Jeg har noen bilder fra industribyggene langs elva i min skriveblogg. Disse tar jeg med her også, og tar med samme tekst.

INDUSTRIEN LANGS ELVA
 Jeg bor et par hundre meter fra ærverdige Porsgrunds Porselænsfabrik som ble startet av Johan Jeremiassen i 1885 og nedlagt av Atle Brynestad i 2011 (Nesten: Det er igjen et titall ansatte: dekormalere og salgspersonale i det nye kjøpesenteret  Porselensfabrikken med XL-sport, euro-pris, Rimi og utsalg for porselen og glass.) På nabotomta ligger det som var Norrøna fabrikker fra 1883 til produksjonen ble flyttet lenger opp langs elva  for noen år siden. Og tett på der igjen ligger Porsgrunns mek verksted med tørrdokken, i dag i form av Grenland Group, som ble bygd opp av fargeklatten Hallgeir Skogen, og overtatt av mer strømlinjeformede forretningsfolk i 2011. Så følger et område med boligbebyggelse ispedd mindre virksomheter før to moderne industribygg avslutter mot Frednesbrua, som fører over til det store industriområdet Herøya, som nå er en industripark etter at flaggskipet Norsk Hydro splittet seg opp, la ned og flyttet, slik at de sitter igjen med et titalls ansatte - mot 7000 på 1960-tallet. Så omstilling foregår hele tida, men bygningene er ikke så lette å omstille alltid.

Det opprinnelige teglbygget til Porsgrunn Porselen er i hovedsak bevart. De små arkene til høyre er bygd i senere år, for å legge til rette for å bygge leiligheter på toppen. Et staselig bygg, men det er omkranset av hummer og kanari.

Det opprinnelig Norrønabygget var også av teglstein, som snart ble omringet av diverse murbygninger i kassefasong. En kort- og en langvegg er i stor grad som opprinnleig bygd, men preget av forfall. Vinduene i bygget  er rundbua, og det gir sakrale assosiasjoner.

LYSET OM  VINTEREN

Den mørke årstiden har sine utfordringer og muligheter. Er mindre glad i selve vinterlivet etterhvert. men fotografisk, er det en del spennende muligheter. En av dem er en lav sol. Bildet er av produksjonshallen på Porsgrunn mek og kranene ved tørrdokka:

 Jeg går stadig og venter på det rette øyeblikket og vinkelen til å fange den eldste krana med huset på. Den er stilig i seg selv, og når den reflekterer lav ettermiddagssol slik den lille veggen til høyre gjør, er den et magisk landemerke. Et annet bilde jeg venter på å få til er skumringsbildet med glødende lys i vinduene i produksjonshallen. En vakker vegg som dette bildet ikke yter rettferdighet.

Bildet er tatt kl 16.15. 20 minutter senere en dag i uka etter, var jeg på samme sted, men snudde meg 180 grader mot Porsgrunnsbrua og porselensfabrikken. Da ble bildet sånn, med huset til den lille krana på brygga ved Norrøna som forgrunn:

KRANA PÅ PMV

Jeg vet ikke helt hva det er med kraner. Og gutter i alle aldre. Noen freudianske forklaringer finnes sikkert. Jeg vet bare at de fascinerer meg. Og den store krana på Porsgrunn mek, er en av de fineste. Som sagt i forrige innlegg, har jeg en ganske klar forestilling om det ultimate bildet av den. Dagens bilde er i motlys, motsatt av drømmebildet. Men en silhuett er ikke så dumt heller.

Sammen med Norrøna og Porselen ble disse bygningene til PMV lagt inn i NB!-databasen - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer

Bilder

Dette er fra nå av Jens Petter Bergs bildeblogg. . Jeg prøver samtidig å holde i gang min andre blogg, der teksten er det primære jepebe.blogspot.com, men tid er en knapp ressurs. Det første bildet jeg presenterer er fra  Las Palmas, der stranda på nordsida av byen, Las Canteras er en kjent surfestrand med mange aktører. Jeg har ikke så mye erfaring med å ta bilder av folk i farta på den måten, så jeg strevde med fokuseringen spesielt. Det ble mange grumsete og ubrukelige bilder. Dette er relativt klart. Jeg har diskutert beskjæring av bildet med meg selv: I utgangspunktet ville jeg vært nærmere på, men en 200 mm har begrensninger, så dette var det jeg fikk. Viser en grov beskjæring. I lite format går bildet an fremdeles, men tåler ikke noen vesentlig forstørrelse. Men ble det et bedre bildet ellers? Jeg synes egentlig ikke det. Det ubeskjærte bildet har en komposisjon i vannrette linjer, som jeg synes gir bildet stil.